moca-zeppelinstasjonen-mai2014

Rekordhøye nivåer av metan i atmosfæren

Nivåene av klimagassen metan stiger mer enn forventet både ved målestasjonene på Svalbard og i Sør-Norge, og er de høyeste målt noen gang.

 

zeppelin-radiation-station-vittorio-tulli_650x434.jpg

Fra Zeppelin-stasjonen over Ny-Ålesund på Svalbard. Foto: Norsk Polarinstitutt. Frontfoto: NILU - Norsk instititutt for luftforskning.

 

Av Christine F. Solbakken, NILU

Metanivåene viser en kraftig økning fra 2013 til 2014, og foreløpige resultater fra målingene i 2015 indikerer fortsatt kraftig økning. I tillegg til rekordhøye nivåer av metan, viser målingene også rekordhøye nivåer av CO2. Men utviklingen for COer, i motsetning til for metan, som forventet.

NILU – Norsk institutt for luftforskning måler konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren, på Zeppelin-stasjonen på Svalbard (bildet) og ved Birkenesobservatoriet i Aust-Agder. Målingene er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet og inngår i et større globalt nettverk av målestasjoner som overvåker utviklingen av klimagasser i atmosfæren.

Resultatene presenteres i en årlig overvåkningsrapport som NILU utarbeider på vegne av Miljødirektoratet.

Metan øker mest i nord

Metan er den nest viktigste klimagassen fra menneskelig aktivitet etter CO2.

Og sammenlignet med den gjennomsnittlige økningen globalt, øker nivåene av metan langt mer ved de norske målestasjonene.

Nivået av metan over Norge har økt de siste åtte årene, men i 2014 gjør nivåene av metan et hopp, her i nord. Konsentrasjonen i atmosfæren øker med 0,6 prosent på Svalbard (12 parts per billion - ppb), og med nesten 0,8 prosent (15 ppb) i Sør- Norge.

I 2014 var årsmiddelkonsentrasjonen for metan i atmosfæren 1917 ppb ved målestasjonen i Aust-Agder og 1910 ppb på Svalbard.

 I 2006, da økningen startet etter en lang stabil periode, var konsentrasjonen på Svalbard 1853 ppb.


Mange kilder til metanutslipp

Cathrine_Lund_Myhre-674_Fotograf-Ingar-Nass.jpg

Seniorforsker Cathrine Lund Myhre, NILU. Foto: Ingar Næss

- Det er store variasjoner i konsentrasjonene av metan fra år til år, men de siste årene har vi sett en stadig økning. Samtidig ser vi også nye rekordnivåer for CO2 ved begge observatoriene, sier seniorforsker Cathrine Lund Myhre ved NILU. Hun leder det nasjonale overvåkningsprogrammet på oppdrag for Miljødirektoratet.

Det er stor usikkerhet knyttet til hvor metanet, som nå øker i atmosfæren, kommer fra.

- Vi vet ikke med sikkerhet om økningen skyldes utslipp av metan fra menneskelig aktivitet, eller om de skyldes at klimaendringene har satt i gang prosesser i naturen som gir mer metan til atmosfæren, sier Cathrine Lund Myhre.

Menneskeskapte metanutslipp omfatter blant annet utslipp fra forbrenning av kull, olje, gass og biomasse, lekkasjer fra rørledninger og andre olje- og gassinstallasjoner, utslipp fra drøvtyggere, rismarker og avfallsdeponier.

I den senere tid er det fokus på at lekkasjer fra rørledninger og andre olje- og gassinstallasjoner kan være en økende kilde, og at dette bør undersøkes mer.

De naturlige metanutslippene utgjør cirka 40 prosent av de årlige metanutslippene. Et varmere og våtere klima kan frigjøre mer metan fra naturlige kilder, som våtmarker og permafrost i taiga og tundra. Varmere hav kan også føre til at metanhydrater, en is-liknende substans i sedimentene under havbunnen, løser seg opp og frigir metan både til havet og kanskje også videre til atmosfæren.

- Det er viktig å finne ut om økningene i utslippene av metan kommer fra kilder vi kan sette inn direkte tiltak for, eller om det skyldes klimaendringer. Dersom årsaken er frigjøring av metan fra tinende permafrost og fra arktisk hav, er det alarmerende. Det vil kunne gi klimaendringene en selvforsterkende effekt, sier miljødirektør Ellen Hambro.

CO2 stiger også

I tillegg til rekordnivåer av metan viser målingene for 2014 på Svalbard også rekordhøye nivåer av CO2.  

Siden de første internasjonale CO2-målingene startet på 1950-tallet, har verdiene økt jevnt og trutt. Så rekordnivåene til tross: de økte CO2-nivåene i atmosfæren er som forventet.  

Fra 2013 til 2014 øker konsentrasjonen av CO2 målt på Svalbard med 2,3 parts per million (ppm). Dette er noe kraftigere enn den globale økningen samme år, som var på 1,9 ppm.

I 2014 var nivåene av CO2 på Svalbard over 400 ppm i de fleste månedene, noe som endte med et årsgjennomsnitt på 399,6 ppm.

– Vi regner med at CO2- nivåene på Svalbard for 2015 vil komme opp i en årlig middelverdi på over 400 ppm, sier Cathrine Lund Myhre.

Overvåkingsprogrammet

NILU – Norsk institutt for luftforskning måler 25 klimagasser på Svalbard og tre i Aust-Agder, inkludert bakkenært ozon.

Målingene er en del av programmet «Overvåking av klimagasser, ozonlag og atmosfæriske forurensninger», som igjen er del av den statlige overvåkingen av forurensning i Norge.

Rapporten for 2014 omfatter blant annet utvikling og trender for perioden 2001-2014 for alle klimagassene, i tillegg til daglige og årlige gjennomsnittsobservasjoner. Målingene på Zeppelin-observatoriet på Svalbard representerer utviklingen i Arktis, og Birkenes-observatoriet i Aust-Agder ligger i det området i Norge som er mest berørt av utslipp fra kontinentet.


Relaterte lenker:

Monitoring of greenhouse gases and aerosols at Svalbard and Birkenes in 2014

Miljøstatus http://www.miljostatus.no/tema/klima/norske-klimagassutslipp/metan-utslipp/

Kontakt:

Seniorforsker Cathrine Lund Myhre, clm@nilu.no, telefon 63898042

Kommunikasjonssjef Christine F. Solbakken, cfs@nilu.no, telefon 63898077