Polarnasjonen Sør-Korea

Kronikk

Historisk sett tenker vi ikke på Sør-Korea som en nasjon med sterke interesser i polarområdene. Den oppfattelsen av Sør-Korea har gått ut på dato

Av Jan-Gunnar Winther, Norsk Polarinstitutt

Etter en uke i Sør-Korea er jeg overbevist. Sørkoreanerne mener alvor når de snakker om sin satsing langt utenfor den koreanske halvøy – i kalde Arktis og Antarktis. Man kunne tro at Sør-Korea hadde nok med sine utfordringer på hjemmebane; industriutvikling, energiimport, uavklarte rettighetsforhold i havområdene mot Japan og Kina og ikke minst forholdet til det totalitære Nord-Korea. Men de ser at kunnskap om og nærvær i polarområdene vil styrke Sør-Koreas posisjon i forhold til næringsutvikling og politikkutforming i polarområdene. Helt i tråd med den norske tenkingen.

Dynamisk

Den dynamiske og framtidsrettede nasjonen, verdens 14. største økonomi, har i noen år vist økt engasjement i Arktisk råd og arbeid under Antarktistraktaten. Sør-Korea var tidlig ute og søkte observatørstatus til Arktisk råd i 2008. Nå venter en rekke land, og enda flere internasjonale organisasjoner, totalt 40, på behandling av sin søknad om opptak. Myndighetene i Sør-Korea er meget opptatt av denne saken. De ønsker å sitte ved nordområdenes viktigste bord.

Engasjementet gjelder også på den kommersielle arena hvor framtidig skipstrafikk i Arktis står høyest på dagsordenen. Rundt 70 % av verdens isforsterkede skip som bygges i dag leveres fra sørkoreanske selskap. Behovet for spesialtilpassede fartøy vil følge i kjølvannet av økt aktivitet i Arktis. Økningen i nær framtid gjelder først og fremst destinasjonstrafikken, dvs skipstransport til en gitt havn for å hente eller levere gods, mineraler, tømmer, olje eller hva det måtte være.

Nordøstpassasjen

Det er imidlertid den mer uforutsigbare transittransporten som har fått mest oppmerksomhet, dvs. trafikk gjennom Nordøstpassasjen mellom Asia og Europa, nord for Russland. I 2009 seilte to skip gjennom passasjen, mens det var 34 i fjor. Det er ventet flere i år. Selv om økningen har vært stor, og det knytter seg forventinger til denne sjøruten fordi isen smelter, er dette forsvinnende lave tall sammenlignet med trafikken på verdensbasis. Det er særlig bulktransport som ikke er så avhengig av leveranse til et bestemt tidspunkt, som betraktes som en spennende nisje. Sørkoreanerne ønsker å være helt i front og foretar derfor en testseilas gjennom Nordøstpassasjen i sommer.

Næringsaktør

Næringsinteressen dreier seg ikke bare om skip. Det bygges også plattformer i Sør-Korea, og de ønsker å være på banen ved framtidig olje- og gassvirksomhet i nord. Goliat-plattformen bygges nå ved verdens største skipsverk, Hyundai-verftet. Fra Antarktis kjenner vi Sør-Korea som en stor fiskerinasjon. Med andre ord; de har kompetansen, viljen og musklene til å være en betydelig næringsaktør i polarområdene.

Klimaendringer

En motivasjonsfaktor for sørkoreansk satsing i Arktis bunner også i at forskere har påvist at endringer av klimaet i Arktis har klare koplinger til klimaendringene som skjer i Asia. Det er fascinerende at når isen i Polhavet smelter så forandrer nedbørsmønsteret seg i Asia. Endringer i klimaet ett sted på jorda (Arktis) påvirker klimaet helt andre steder gjennom endringer av luft- og havstrømmer, såkalte ”teleconnections”. Forskerne finner også en sammenheng mellom klimautviklingen i Arktis og episoder med ekstremtemperaturer i Asia. Med andre ord; forstår man det arktiske klimaet forstår man bedre endringene i nedbørs- og temperaturforholdene som er helt grunnleggende for et jordbruksland som Sør-Korea. Hver eneste koreansk won som investeres i arktisk forskning gir en større besparelse på hjemmebane.

Ny Ålesund

Det sørkoreanske polarinstituttet ble etablert i 1987. Året etter ble stasjonen King Sejong på den antarktiske halvøya bygd. I år er det 10 år siden Sør-Korea åpnet sin forskningsstasjon DASAN i Ny-Ålesund på Svalbard, og det planlegges en prominent sørkoreansk markering av jubileet senere i år. I 2009 ble forskningsfartøyet ARAON som er bygd for å operere i isfylte farvann sjøsatt. Sør-Korea har nå intensjoner om å bygge en isbryter til. På få år har Sør-Korea, Canada, Japan, Kina, Russland, Sør-Afrika og USA bygd eller bestemt seg for å bygge isforsterkede forskningsfartøy. Kunnskapsinnhenting og nærvær i polarområdene er med andre ord høyt prioritert fra mange hold.

For Sør-Koreas del stopper det ikke der: neste år står polarinstituttets nye campus ferdig i Seoul. Antall ansatte er nesten tredoblet siden 2004, budsjettet i 2012 er på rundt 450 millioner kroner, og veksten antas å fortsette. I 2014 skal deres andre stasjon i Antarktis (Jang Bogo) stå ferdig, og de ønsker å utvide aktiviteten i Ny-Ålesund.

Velkommen

Parallellene til styrkingen av norsk polarforskning er mange, men sørkoreanerne har tatt kraftigere sats enn oss. Det gjelder spesielt investering i forskningsinfrastruktur og innsatsen i Antarktis. Fra Norsk Polarinstitutts side hilser vi sørkoreansk forskningsnærvær velkommen og ønsker å utvikle samarbeidet. Framtidens store klima- og miljøutfordringer krever utstrakt internasjonalt samarbeid. Polarnasjonen Norge bør være en foretrukket samarbeidspartner, noe vi er så lenge vi ligger på kunnskapstoppen. Har vi satset tungt nok?

Første gang publisert i Nordlys 18. mai 2012

Framsenterets kronikkserie