Nytt senter gir unik mulighet til å bidra

Kronikk

For veterinærfagmiljøet representerer deltakelse i det nye senteret for klima og miljø i Polarmiljøsenteret en unik mulighet til å bidra til at senteret kan gjennomføre et ”One Health”- prosjekt med et Arktis i endring som ramme. Det skriver professor Godfroid Jacques i denne kronikken.

Krykkjer til obduksjon. Fuglen til venstre er helt avmagret med atrofisk brystmuskulatur, mens fuglen til høyre er i bedre kondisjon, med synlig fett i underhud og muskelhinner. Foto: Veterinærinstituttet i Tromsø.

 

Av professor Godfroid Jacques, seksjonsleder Arktisk veterinærmedisin, Norges veterinærhøgskole

Verdens veterinærdag ble initiert av Verdens Veterinærforening i 2000 og blir markert siste lørdag i april. Tema for årets og morgendagens begivenhet er: ”En verden, en helse”.

I løpet av det siste århundret har veterinærmedisinen utmerket seg med ekspertise innen klinisk medisin for individuelle dyrepasienter. Men med dagens globale utfordringer slik som klimaendinger, urbanisering, miljøforurensing, mat- og vannsikkerhet, befolkningsvekst og zoonoser (infeksjonssykdommer som overføres fra dyr til mennesker), er veterinærene nå påkalt å fylle roller utover å være den tradisjonelle, snille dyrlegen.

Veterinærmedisinsk forskning dekker i dag biomedisin, økosystemforvaltning, folkehelse, mat og jordbruk, så vel som forskning på selskapsdyr, ville dyr, eksotiske dyr og produksjonsdyr. Denne nye trenden er inspirert av vitenskapsmenn slik som Hippokrates, Rudolf Virchow og Louis Pasteur som alle hadde det til felles at de mente at menneske- og dyrehelse, miljø og sosial forandring påvirker hverandre og derfor må ses i sammenheng.

Begrepet "One Medicine"

Calvin W. Schwabe (1927-2006) introduserte konseptet ”One Medicine” i sin klassikerbok ”Veterinary Medicine and Human Health” i 1984. Hans tilnærming var å se verden som ett økosystem bestående av ulike sivilisasjoner og kulturer som er gjensidig avhengige av hverandre og hvor menneskets historie og utvikling er grunnleggende knyttet til helsetilstanden i dyreriket. Som en hyllest til hans pionerarbeid, har Universitetet i California opprettet et senter for fremragende forskning med fokus på berøringsflatene mellom folke-, dyre- og miljøhelse: ”One Health project”. Prosjektet har som mål å skifte helsefokuset fra å være individ- og sykdomsorientering til å bli samfunns- og systembasert. Prosjektet skal også legge grunnlaget for utdannelsen av neste generasjon veterinærer slik at disse har en bredere tilnærming til veterinæryrket, for eksempel kompetanse innen folkehelse og økosystemer. Nye fagområder som kobler menneske-, dyr- og miljøhelse i et forsøk på å forstå disse komplekse sammenhengene har dukket opp; Conservation Medicine, Global Geology, Ecological Geography og Ecosystem Health er alle fag som er basert på ”One Health”- konseptet.

Frykter høyere temperatur

Høyere temperaturer i det arktiske området vil forårsake en mer nordlig utbredelse av patogener (sykdomsfremkallende parasitter, bakterier og virus). Potensialet for epidemier og pandemier slik som fugle- og svineinfluensaen er en stor bekymring og vår økende globale sårbarhet har blitt demonstrert gjentatte ganger gjennom ulike kriser. Vi trenger en plan som fremmer en mer integrert, interdisiplinær og helhetlig tilnærming til forebygging av infeksjonssykdommer som berører både mennesker, dyr, vektorer og miljø. Hvis vi klarer å skape en samarbeidsdynamikk mellom forskere og praktikere fra ulike disipliner, vil vi øke vår evne til å besvare spørsmålene: ”Hva skjer i Arktisk?” og ”Hvorfor skjer det?”.

Betydningen av å se på patogener i sammenheng med miljøfaktorer bør særlig fremheves fordi denne type kunnskap vil bedre avdekke i hvilken grad sykdommer er påvirket av miljømessige og økologiske faktorer og hvordan organismer tilpasser seg miljømessige endringer: Hvordan luft, vann og jord påvirker og bidrar til menneske- og dyresykdommer. Dette innebærer også å evaluere endringer i klima og næringsvirksomhet gjennom bruk av ny teknologi og analyseredskaper slik som geografiske informasjonssystemer, molekylær biologi og satellittbasert fjernsensing. Eksisterende overvåkingssystemer er ofte fragmenterte. En fornuftig måte å adressere denne utfordringen på er å finansiere integrerte sentra som involverer og kobler forskere i infeksjonssykdommer hos mennesker og dyr med forskere fra bio- og miljøhelsevitenskap.

Arktisk veterinærmedisin er definert som en del av fagområdet økosystemhelse, og omfatter helse og velferd hos pattedyr (terrestriske og marine) og fisk, samt mattrygghet relatert til bioproduksjon, i polare områder. Dette er viktig med tanke på kommende klimaendringer og spredning av miljøgifter i disse områdene, begge med antatte påfølgende endringer i infeksjonsbildet. Ikke minst er dette viktig for urfolk i arktiske strøk som er avhengig av dyre- og miljøhelse for å opprettholde sine tradisjoner og sitt livsgrunnlag.

Tromsø

Norges veterinærhøgskole er etablert i Tromsø med Seksjon for arktisk veterinærmedisin og ønsker å bli del av det nye og fremtidige ”Senter for Klima og Miljø” (SKM) sammen med sin søsterinstitusjon Norges veterinærinstitutt. For veterinærfagmiljøet representerer deltakelse i SMK en unik mulighet til å bidra til at senteret kan gjennomføre et ”One Health”- prosjekt med et Arktis i endring som ramme. Å realisere denne visjonen vil kreve tett kommunikasjon, samarbeid og samhandling mellom fagdisipliner, institusjoner og land. Vi må verdsette eksisterende partnerskap og vi må skaper nye. Forskningsmiljøet i Tromsø vil gjennom et slikt innovativt og ambisiøst prosjekt kunne bli banebrytende. Vi har ikke råd til å la en slik mulighet gå fra oss!

Tidligere kronikker:

14. april 2010: Arvid Hallén: Nordområdeforskningen i endring

6. april 2010: Jan-Gunnar Winther: Nansen-Amundsenåret 2010

8. mars 2010: Gunnar Jordfald og Inge Jan Henjesand: Kan hente hjem mer EU-forskning

4. mars 2010, Lars Fause: Svalbardtraktaten - 90 år og like aktuell

17. februar 2010,  Jan-Gunnar Winther, Tore Nepstad og Jarle Aarbakke: Renner tiden ut for et isgående fartøy?

1. februar 2010,  Helga Pedersen og Arne L. Haugen: Steinrike nordområder

27. januar 2010, Nalan Koc og Jan-Gunnar Winther:  Klima, vi er på rett spor

22. januar 2010, Salve Dahle og Reinhold Fieler:  Navet i nordområdepolitikken

20. januar 2010, Jan Gunnar Winther:  Blått polhav?