Ny rapport fra FNs klimapanel

Kronikk

I september kommer klimapanelets neste rapport. Her får nordområdene stor plass. Oppvarmingen i Arktis påvirker vær og klima andre steder på jorda.

 

Forstår man klimautviklingen i nord er man bedre i stand til å forvalte sine naturressurser på hjemmebane, skriver Jan-Gunnar Winther i denne kronikken. Frontfoto: Kjetil Sagerup, Norsk Polarinstitutt.

Av Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt og senterleder Framsenteret

Oppvarmingen i Arktis er dobbelt så rask som den globale. Endringene i Arktis er formidable: vegetasjonen endrer seg, sjøisen forsvinner i høyt tempo, innlandsisen på Grønland smelter og marine arter flytter seg. Endringene er så raske at forskerne må tilpasse sine tidligere hypoteser og modeller til det nye Arktis. Verken folk eller natur har blitt utsatt for større endringer i moderne tid. Arktis er et unikt laboratorium for å forstå konsekvensene av klimaendringene.

Toveis kommunikasjon

Utslipp fra den industrialiserte del av verden har gitt global oppvarming. Drivhusgassene fordeles i atmosfæren og derfor rammes også Arktis selv om utslippene der er små. Ikke bare rammes Arktis, men her effekten av global oppvarming størst. Når temperaturen stiger erstattes snø og is med vegetasjon og vann. Utfallet blir at mer solenergi absorberes ved overflata, som igjen fører til mer smelting av snø og is.

De siste årene har forskerne vist at oppvarmingen i Arktis har betydning langt utover vårt eget område. Når temperaturen stiger i luft og hav og når sjøisen smelter, påvirker det luftstrømmene og plasseringen av høy- og lavtrykk. Det som skjer i Arktis får dermed betydning for vær og klima på hele den nordlige halvkule. Det er funnet sammenheng mellom oppvarmingen i Arktis og hetebølgen i USA og den fuktige sommeren i Storbritannia i fjor. Begge tilfellene ga elendige jordbruksavlinger og høye matpriser. Forskning viser også at et varmere Arktis påvirker monsunen i Asia.

Det er derfor ikke så rart at ”en hel verden” ser mot nord. Nordområdene dreier seg nemlig ikke bare om petroleum, mineraler og nye sjøruter. Å investere i arktisk klimaforskning i Kina eller USA er lønnsomt. Forstår man klimautviklingen i nord er man bedre i stand til å forvalte sine naturressurser på hjemmebane.

Når forsvinner sjøisen?

Knapt noe på kloden forandrer seg så raskt som sjøisen i Arktis. På 30 år har arealet og tykkelsen på isen om sommeren nesten blitt halvert. Det betyr at vi har mistet nær ¾ av isvolumet siden 1980. Forrige rapport fra FNs klimapanel brukte klimamodeller til å framskrive utviklingen dette århundret. Klimamodellene beregnet da at det arealet av sjøis som inntraff i september i fjor først skulle inntreffe i 2070. Både forskere og modellene bommet med andre ord grovt.

Arktis Råd satte raskt i gang et arbeid med forbedrete modeller og nye analyser forelå i 2011. Modellene viste da en raskere smelting av sjøisen, men situasjonen i 2012 var ikke forventet å inntreffe før 2040. Misforholdet mellom virkeligheten og modellert framtid skyldes blant annet at isen driver raskere ut av Polhavet enn før. Mindre og mer oppsprukket is er også mer utsatt for værforhold, f eks storm. Når sjøisen ikke dekker hele havoverflata vil kraftige vinder skape omrøring i vannmassene under isen. Det ferske og kalde vannet er lettest og ligger over varmere vann. Ved omrøring føres varmere vann opp til undersiden av isen som smelter raskere. Slike tilbakekoplingsmekanismer er vanskelig å modellere.

Det eneste som er helt sikkert er nok at det er usikkert når sjøisen forsvinner. Samtidig kan man ikke utelukke at smeltingen fortsetter i samme tempo – eller raskere – enn de siste årene.

Grønland smelter

Den viktigste årsaken til økt havnivå er at temperaturen i havet stiger og dermed utvider vannmassene seg. Den nest viktigste årsaken stammer fra isbreer som smelter. I de første klimarapportene fra FN var det verdens mindre isbreer som var antatt å gi det største bidraget til havnivå. Disse utgjør kun 0.5 % av verdens totale volum av breis, til sammenligning utgjør Grønland ca 8 % og Antarktis resten.

I senere år har forskere fått bedre satellittdata fra de to store innlandsisene på Grønland og Antarktis. Tendensen er dessverre urovekkende. Grønland smelter raskere enn før. I Antarktis er det større usikkerhet på grunn av mindre data, men også Antarktis antas å bidra til at verdenshavene stiger. Sist klimarapport konkluderte med at vi må forvente i underkant av 40 cm havnivåstigning dette århundret. Den kommende rapporten vil oppjustere dette tallet.

Verden ser mot nord

På ministermøte i Arktisk Råd i Kiruna 15. mai i år ble India, Italia, Japan, Kina, Singapore og Sør-Korea tatt opp som observatører til rådet. Disse landene representerer 40 % av verdens befolkning. EU ble holdt på vent. Tas EU opp, vil land som deltar i Arktisk Råd utgjøre nærmere 60 % av jordas befolkning.

Norges geografiske plassering er strategisk. Våre nærområder i nord har blitt vitenskapens Mekka samtidig som næringslivsinteressene blomstrer. At vi var først ute med nordområdesatsingen har ført oss i tet. Det er ingen tvil om at norske myndigheter var framsynt, ambisiøs og handlekraftig. Norge har påkalt verdens oppmerksomhet om betydningen av nordområdene og fått den. Vi har et utmerket utgangspunkt for å ivareta norske interesser, men det blir neppe mindre krevende å holde posisjonen når verdens tyngste nasjoner vender blikk og forstand mot nord.

Også publisert i Nordlys

Framsenterets kronikkserie