Nansen-Amundsenåret 2011

Kronikk

To ruvende skikkelser i norsk historie skal feires neste år. Den ene har bursdag mens den andre gikk en noe spesiell skitur, skriver Jan-Gunnar Winther i denne kronikken.

 Fridtjof Nansen og  Hjalmar Johansen i kajakk

Jan-Gunnar
Winther

 Av Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt

 

 

Utenfor Frans Josefs Land 1985. ”Ja, nu maa De skynde Dem, ellers blir det for sent.” Fridtjof Nansens bunnlojale våpendrager Hjalmar Johansen ligger flat på ryggen i drivisen. Uten et våpen å dra. Og for anledningen med en svær rugg av en isbjørn skrevende over seg.

Man enser et snev av anspenthet i stemmen til Hjalmar, men må bare beundre den sindighet og anstendighet som hviler over dødsscenen. Dr. Nansen sikter og sikrer matforråd for de to barske menn som nasjonen kom til å beundre for sine bragder i isen. Tiende oktober 2011 er det 150 år siden Fridtjof Nansen ble født.

Madeira 1910. Alt mannskap på dekk. ”Vi skal til Sydpolen.” Roald Amundsen hadde lurt dem alle, inklusiv Nansen som han hadde lånt polarskuta Fram fra. En hvit løgn.

Det var meningen at han skulle utforske Polhavet. Fortsette der Nansen slapp. I stedet bar det som kjent mot et norsk-britisk kappløp i Antarktis. Med 52 hunder holdt Amundsen god fart. At hunder og menn fortærte noen av hundene på toppen av Axel Heibergbreen fikk så være. Viktigere var den ære og berømmelse som fulgte med erobringen av den geografiske sørpol. For hundre år siden, 14. desember 1911, plantet Amundsen, Bjaaland, Hanssen, Hassel og Wisting ærbødig det norske flagg i snøen på denne ekstreme utposten.

For å få en felles overbygning på disse jubileene har Regjeringen besluttet å etablere ”Nansen-Amundsenåret 2011.” En styringsgruppe som ledes av Justisdepartementet er nedsatt og et sekretariat er lagt til Norsk Polarinstitutt. Målet er å spre kunnskap om Nansen og Amundsen og deres bragder. Rollene som polarhelter og nasjonsbyggere skal markeres og belyses. Det skal også innsatsen deres innen utforskning og vitenskap – og naturligvis Nansens banebrytende innsats på det humanitære området. I Russland er denne delen av Nansens virke bedre kjent enn i Norge. En utfordring for kommuner og skoler er at jubileumsåret kan brukes til å gi norske skoleelever kunnskap om denne viktige delen av vår historie.

Nærmere hundre arrangement er under planlegging, og de er svært varierte. Her er noen smakebiter for å gi et innblikk i hva som er under oppseiling. Universitetet i Oslo lager vandreutstillingen ”Nord – vitenskap ved verdens ende”. Utstillingen tar utgangspunkt i fire profilerte nordområdeforskere, som ser sin virksomhet i lys av Nansens vitenskapelige pionerinnsats. Formidlingen skjer ved hjelp av multimedia, der sitater fra Nansen kommenterer dagens forskere, og aktualiserer globale miljøperspektiv. Det planlegges seminar, foredrag og lignende i forbindelse med visningen av utstillingen i flere europeiske hovedsteder.

Frammuseet planlegger en rekke utstillinger og i et samarbeid med Nasjonalbiblioteket publisering av dagbøker, loggbøker og vitenskapelige rapporter fra Nansens og Amundsens ekspedisjoner med Fram. Flyktninghjelpen planlegger utstillingen ”Nansen the Humanitarian” i FNs hovedkvarter i New York. Nansen var en pådriver for League of Nations, FNs forgjenger. Året 2011 skal også brukes til å skape god Norgesreklame.

I Karasjok ønsker kommunen å reise en minnebauta for polarfarerne Samuel Balto og Ole Ravna. Monumentet vil være en anerkjennelse av det samiske bidraget til Nansens krysning av Grønland i 1888. En rekke bokutgivelser er i støpeskjeen, og det ligger an til minnemynt og frimerkeutgivelser. Noen ekspedisjoner skal gå i Amundsens skispor til Sørpolen. Det planlegges teaterforestillinger og dokumentar for TV. I Ny-Ålesund restaurerer Kings Bay den ærverdige Amundsenvillaen. Tromsø internasjonale filmfestival planlegger i samarbeid med Nasjonalbiblioteket visning av filmen om Amundsen‐Ellsworths flyekspedition. Tromsø museum, i samarbeid med russiske museer, lager utstilling som viser hvordan mye av forutsetningene for de polare prestasjonene til Nansen og Amundsen bygger på kunnskapen fra arktiske urfolk. Rekken over arrangement er mye lengre.

Datoene 10. oktober og 14. desember vil lyse sterkest i 2011. Da vil nasjonale markeringer prege nyhetsbildet. Bursdagsfesten for Fridtjof Nansen skal prege hovedstaden. Ambisjonen er å samle store folkemengder i gatene for å gjenskape noe av den atmosfæren som omga de store polarferders hjemkomst til Kristiania. Kanskje med middag på Akershus slott som en verdig avslutning? Fjortende desember er det duket for stor markering i Tromsø. Med mørketida som kulisse ligger forholdene til rette for en lyssprakende gjenskaping av den historiske erobringen av Sørpolen. Moderne teknologi gjør at man kan komme direkte inn fra Amundsen-Scott basen på storskjerm i Tromsø sentrum. Bare fantasien setter grenser.

Neste år skal vi feire to nordmenn som sprengte grenser. Nansen og Amundsen inspirerer oss fortsatt til å oppnå det som virker uoppnåelig!

 

Tidligere kronikker:

8. mars 2010: Gunnar Jordfald og Inge Jan Henjesand: Kan hente hjem mer EU-forskning

4. mars 2010, Lars Fause: Svalbardtraktaten - 90 år og like aktuell

17. februar 2010,  Jan-Gunnar Winther, Tore Nepstad og Jarle Aarbakke: Renner tiden ut for et isgående fartøy?

1. februar 2010,  Helga Pedersen og Arne L. Haugen: Steinrike nordområder

27. januar 2010, Nalan Koc og Jan-Gunnar Winther:  Klima, vi er på rett spor

22. januar 2010, Salve Dahle og Reinhold Fieler:  Navet i nordområdepolitikken

20. januar 2010, Jan Gunnar Winther:  Blått polhav?