Mot et grønnere Russland?

-Oppfattelsen av Russland som miljøversting er unyansert. I nord er det klare tegn på en framvoksende miljøbevissthet hos vår store nabo i øst, skriver Bjørn Fossli Johansen og Jan-Gunnar Winther i denne kronikken.

 

Konseptet med helhetlig forvaltningsplan, hvor fiskeri, skipstrafikk, petroleumsvirksomhet og miljøhensyn avveies, har fått stor internasjonal oppmerksomhet, skriver kronikkforfatterne.Kart: Norsk Polarinstitutt/Direktoratet for naturforvaltning.

 

Av Bjørn Fossli Johansen, assisterende direktør Norsk Polarinstitutt

og Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt

Under et møte i Moskva i september skildrer statsminister Vladimir Putin med stor entusiasme sitt besøk til Frans Josefs Land tidligere i år, ja faktisk samme uke som president Dmitrij Medvedev besøkte Norge og enigheten om delelinjen i Barentshavet ble offentliggjort.

Miljøsynder

Putin forklarer tilhørerne hvilke miljøsynder han selv observerte på sitt besøk på øygruppen. Norske ører spisses når Putin med stor kraft slår fast at her skal Russland rydde opp. Vel vitende om omfanget av etterlatenskapene på Frans Josefs Land fra den kalde krigens dager, er det ingen overdrivelse å si at kroppsspråket til deler av forsamlingen uttrykte en viss porsjon tvil.

På øygruppa skal det være ca 250 000 oljefat fylt med drivstoff og ulike kjemikalier (og 1 million tomme fat), militært utstyr som biler, fly, radaranlegg og annen infrastruktur som er i elendig forfatning. Å rydde opp kan trygt sies å være en formidabel oppgave. Samtidig er forholdene på Frans Josefs Land i sterk kontrast til øygruppen litt vestover, Svalbard.

Norge som forvalter

Her bestyrer Norge ett av verdens best forvaltede villmarksområder. Tar man på seg de store arktiske miljøbrillene, er det et paradoks at miljøsyndene på Frans Josefs Land ligger bare et ”steinkast” fra foregangsområdet på Svalbard. Miljønasjonen Norge bør derfor involvere seg i oppryddingen på Frans Josefs Land sammen med Russland. Her ligger en utfordring for norske myndigheter. Ikke minst når Putins ord ser ut til å bli fulgt av handling. For bare noen dager etter nevnte møte i Moskva kom nyheten om at russiske myndigheter hadde bevilget ca 150 millioner norske kroner til opprydding på Frans Josefs Land i 2012.

"Russisk Arktis"

Putin signerte allerede i 2009 et dekret om opprettelse av nasjonalparken ”Russisk Arktis”, som sannsynligvis vil omfatte Frans Josefs Land, nordspissen av Novaja Semlja og Victoriaøya, med tilgrensende havområder. Det arbeides nå med detaljene, og det endelige formelle vedtaket om denne nasjonalparken er ventet i 2011. Barentshavet er – med et lite unntak – delt mellom Norge og Russland. Med sine rike fiskeressurser, store sjøfuglbestander, annet naturmangfold og potensielle petroleumsressurser forvaltes Barentshavet av Norge og Russland. For de viktigste fiskeressursene skjer dette i fellesskap.

Helhet

Slik har det vært siden Den norsk-sovjetiske fiskerikommisjonen ble opprettet i 1975, midt under den kalde krigen. Fiskerisamarbeidet med Russland har vært en avgjørende faktor for at Barentshavet – Lofoten nå rommer verdens største torskebestand. Unntaket er Smutthullet, som ligger utenfor Norges og Russlands økonomiske soner og fiskevernsonen rundt Svalbard (200 nautiske mil fra land). Vannsøylen med alt liv som befinner seg der, ligger utenfor norsk og russisk juristdiksjon. Helhetlig forvaltningsplan for norsk del av Barentshavet – Lofoten ble første gang vedtatt av Stortinget i 2006 og skal oppdateres i 2011.

Konseptet med helhetlig forvaltningsplan, hvor fiskeri, skipstrafikk, petroleumsvirksomhet og miljøhensyn avveies, har fått stor internasjonal oppmerksomhet. Russland ble på et tidlig tidspunkt orientert om arbeidet med den norske forvaltningsplanen. Gjennom det bilaterale norsk-russiske miljøsamarbeidet ga det russiske Naturressurs- og miljøministeriet tidlig uttrykk for at man var interessert i å starte opp arbeid med en helhetlig forvaltningsplan for den russiske delen av Barentshavet etter samme modell som den norske.

I 2009 ble det for første gang lagt fram en felles norsk-russisk rapport om miljøtilstanden i Barentshavet, inkludert de biologiske ressursene. Denne rapporten skal nå følges opp med samarbeid om et konsept for en helhetlig forvaltningsplan for den russiske delen av Barentshavet, en felles norsk-russisk miljødataportal, samarbeid om økosystembasert miljøovervåking i Barentshavet og forslag til en rekke andre samarbeidsprosjekter som skal behandles av Den norsk-russiske miljøvernkommisjon på et møte i Moskva 13. desember i år.

Delelinjeavtalen

Med delelinjeavtalen mellom Norge og Russland i år har våre to land med basis i havretten avklart rettighetene til ressursene på havbunnen i det som tidligere var omstridt område i Barentshavet og Polhavet. På havbunnen gjelder dette også Smutthullet. Denne enigheten er selve juvelen i norsk-russisk samarbeid i nordområdene.

Samtidig bygger den på en lang linje av samarbeid med vår nabo i øst. Vi tror den senere tids utvikling av miljøbevissthet og tiltak hos Russland borger for et fortsatt nært og utviklende samarbeid, ikke minst innen miljøforvaltning. Delelinjen bør definitivt ikke bli stoppestedet, men heller springbrettet for norsk-russisk samarbeid i nord.

 

Tidligere kronikker:

27. september 2010: Mariann Mathisen og Harald Dag Jølle: Ishavsfangst og polarforskning

15. september 2010: Jan--Gunnar Winther: Polarnasjonen Kina

27, august 2010: Reinhold Fieler: Et moderne kappløp rundt Nordpolen

25. juni 2010: Jan Gunnar Winther: Når det umulige skjer

15. mai 2010: Jan-Gunnar Winther: Klima-strutser

30. april 2010: Helge M. Markusson: Viktig forskningssamling i nord

23. april 2010: Godfroid Jacques: Nytt senter gir unik mulighet til å bidra

14. april 2010: Arvid Hallén: Nordområdeforskningen i endring

6. april 2010: Jan-Gunnar Winther: Nansen-Amundsenåret 2010

8. mars 2010: Gunnar Jordfald og Inge Jan Henjesand: Kan hente hjem mer EU-forskning

4. mars 2010, Lars Fause: Svalbardtraktaten - 90 år og like aktuell

17. februar 2010,  Jan-Gunnar Winther, Tore Nepstad og Jarle Aarbakke: Renner tiden ut for et isgående fartøy?

1. februar 2010,  Helga Pedersen og Arne L. Haugen: Steinrike nordområder

27. januar 2010, Nalan Koc og Jan-Gunnar Winther:  Klima, vi er på rett spor

22. januar 2010, Salve Dahle og Reinhold Fieler:  Navet i nordområdepolitikken

20. januar 2010, Jan Gunnar Winther:  Blått polhav?