Kan hente hjem mer EU-forskning

Kronikk

Norge subsidierer europeisk forskning. Norske forskere har mye å hente i EUs budsjetter - hvis Kunnskapsdepartementet tilrettelegger for det, skriver Gunnar Jordfald, Forskningsinstituttenes Fellesarena (FFA), og Inge Jan Henjesand, Abelia.

Foto: Helge M. Markusson, Polarmiljøsenteret

Av Gunnar Jordfald, Forskningsinstituttenes Fellesarena (FFA), og Inge Jan Henjesand, Abelia.

Deltagelse i EUs forskningsprogrammer gir norske forskere tilgang til forskning med budsjetter 15 ganger større enn den norske kontingenten. Underfinansiering og administrative utfordringer står i veien for full uttelling.

EUs syvende rammeprogram for forskning har et budsjett på 60 milliarder kroner per år, mer enn tre ganger de totale offentlige budsjetter for forskning i Norge. Kunnskapsdepartementets siste evaluering, utført av NIFU STEP, konkluderer med at norsk forskning gjør suksess i EUs forskningsprogrammer. Deltakelse betinger internasjonalt forskningssamarbeid. Ofte samarbeider forskere fra mer enn ti ledende forskninginstitusjoner i prosjektene.

Fra Norge har ca 5000 forskere deltatt, nesten 15 prosent av alle våre forskere. Instituttsektoren har hatt mest suksess. Den står for ca 40 prosent av innsatsen. EUs rammeprogram har gitt langsiktige samarbeidsrelasjoner på tvers av landegrenser, og har har bidratt til å utvikle forskning og innovasjon i Norge.

Den norske kontingenten for deltakelse i EUs rammeprogram utgjør ca 1,1 milliarder kroner per år. Til tross for den norske suksessen "henter vi tilbake" bare 80 prosent. Norge subsidierer altså europeisk forskning. Bare Luxembourg betaler mer per innbygger. Norske forskere må derfor stimuleres til å delta i flere prosjekter. Utbyttet av den norske kontingenten må bedres. Det samme gjelder det faglige utbyttet.

Manglende utbytte skyldes ikke dårlig norsk forskningsinnsats. Prosjekter og forskningsmidler tildeles etter omfattende vitenskapelige vurderinger. Norske prosjekter vinner fram i konkurransen. Suksessraten er 40 prosent over gjennomsnittet.

Majoriteten av EU-prosjektene vurderes som vellykket. Norske bedrifter rapporterer om styrket konkurranseevne og tilgang til nye kunder. Nesten 40 prosent av bedriftene venter umiddelbar økonomisk gevinst.

Hvorfor er så ikke den økonomiske og faglige uttellingen høyere? Kunnskapsdepartementets evaluering gir klare svar. EU-prosjekter er en finansiell belastning for de norske forskningsinstitusjonene. Maksimalt 75 prosent av de totale prosjektkostnadene dekkes. Deltakelse i EU-prosjektene påfører i tillegg både forskere og institusjoner krevende administrative forpliktelser.

Som om dette ikke var nok, opplever man at EUs revisorer forandrer timepriser og regler for kostnadsføring - etter at prosjektene er sluttført. Dette har blant annet ført til at flere forskingsinstitutter pålegges å tilbakebetale fler titalls millioner. Fire konkrete tiltak

Vi foreslår fire konkrete tiltak for å bedre det faglige og økonomiske utbyttet av Norges deltakelse i EUs rammeprogrammer for forskning:

  • Det faglige utbyttet av norsk deltakelse kan styrkes gjennom økt tematisk samsvar mellom norskfinansiert og EU-finansiert forskning. Det bør opprettes et program for komplementær forskning, i regi av Norges Forskningsråd, forbeholdt EU-prosjekter med norsk deltakelse. Det reduserer den finansielle belstningen for norske institusjoner som deltar i EU-prosjekter.
  • En vesentlig barriere for norsk deltakelse er forarbeidet knyttet til forskningssøknaden. Norges Forskningsråds eksisterende ordning med prosjektetableringsstøtte på inntil 50 prosent av søkekostnadene må derfor både økes og utvides til å gjelde flere typer forarbeid.
  • Manglende forutsigbarhet knyttet til timepriser og regler for kostnadsføring må elimineres. Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) har i samråd med Norges Forskningsråd utarbeidet en standard kostnadsmodell. Norske myndigheter må fronte denne overfor EU slik at forutsigbarheten økes.
  •  For å lette det krevende adminstrative arbeidet utarbeider FFA nå et webbasert "Veikart for forskere til EU-virkemidler". Dette vil gjøre det lettere å forholde seg til EU-forskningens økonomiske og administrative regler.

Legges forholdene til rette, kan norske forskere innta en større rolle på den europeiske forskningsarenaen, skape bedre faglig og økonomisk uttelling og bidra til å realisere Norges ambisjoner i kunnskapsøkonomien.

 

Tidligere kronikker:

4. mars 2010, Lars Fause: Svalbardtraktaten - 90 år og like aktuell

17. februar 2010,  Jan-Gunnar Winther, Tore Nepstad og Jarle Aarbakke: Renner tiden ut for et isgående fartøy?

1. februar 2010,  Helga Pedersen og Arne L. Haugen: Steinrike nordområder

27. januar 2010, Nalan Koc og Jan-Gunnar Winther:  Klima, vi er på rett spor

22. januar 2010, Salve Dahle og Reinhold Fieler:  Navet i nordområdepolitikken

20. januar 2010, Jan Gunnar Winther:  Blått polhav?