Isbjørnens rike smelter

Kronikk

Havisen i Arktis er i rask tilbakegang, og isens hersker står i fare for å miste sitt rike. Kan vi klare å forhindre dette?

Det er på isen isbjørnen finner sin viktigste føde, ringselen. Isbjørnen, ringselen og mange av de andre artene som utgjør økosystemet i drivisen har ett til felles: der isen blir borte, forsvinner også de. Foto: Tor Ivan Karlsen, Norsk Polarinstitutt.

Av Dag Vongraven, seniorrådgiver Norsk Polarinstitutt og Per Arneberg, seniorrådgiver Norsk Polarinstitutt

Isbjørnen går en usikker framtid i møte. Det er flere faktorer som påvirker eller truer bestanden, som miljøgifter, fangst og forstyrrelser på grunn av økende trafikk i Arktis. Men det er klimaendringene og smeltingen av havisen i Arktis som representerer den største faren.

Isbjørnen lever for det aller meste ute på isdekt hav. Det er på isen den finner sin viktigste føde, ringselen. Isbjørnen, ringselen og mange av de andre artene som utgjør økosystemet i drivisen har ett til felles: der isen blir borte, forsvinner også de.

Ekstrem mild vinter

I år har vinteren på Svalbard vært ekstremt mild, med lite is, og man må tilbake til 2005 for å finne en vinter med normale ismengder rundt Svalbard. For isbjørnen skaper dette problemer med både mattilgang og reproduksjon. Redusert isdekke gir mindre ringsel å jakte på.

Samtidig er isdekke inn mot de beste hiområdene på land om høsten nødvendig for at drektige binner skal komme seg i land. Hopen er et svært attraktivt hiområde hvor vi har sett en total mangel på hi i senere år med dårlig isdekke. Dette betyr lavere reproduksjon hvis binnene ikke finner alternative hiområder.

Utbredelsen av havisen i Arktis om sommeren er redusert med omtrent 30 prosent de siste 30 årene, samtidig som istykkelsen er betydelig redusert. Prognosene tilsier at polbassenget kan bli tilnærmet isfritt om sommeren allerede om 20-40 år.

Havisen er avgjørende

Det finnes i dag rundt 20-25000 isbjørn i Arktis, fordelt på 19 delbestander. Bortsett fra i Norge og Russland, er det fangst på alle delbestandene. Verdens isbjørneksperter frykter at mindre havis og dårlige isforhold vil føre til nedgang i isbjørnbestanden, og amerikanske forskere har beregnet at to tredjedeler av verdens isbjørn kan være borte før 2050 fordi havisen forsvinner.

Lite is betyr også mer menneskelig aktivitet i Arktis. Forstyrrelser fra ny næringsaktivitet vil være en ekstra stressfaktor i tillegg til belastninger fra klimaendringer og annen påvirkning, som miljøgifter.

Utvinning av olje og gass i Polhavet representerer en potensiell fare for oljesøl, noe som også gjelder for den økende skipstrafikken. Kontakt med olje kan være dødelig for isbjørn. Høy fangst og mangelfull kunnskap er fortsatt en utfordring i mange områder, og det vil være viktig å ta hensyn til klimatrusselen ved å begrense fangstuttaket og andre typer påvirkning.

Trenger god forvaltning

I 1973 undertegnet de fem isbjørnlandene en avtale som stoppet en uforsvarlig høy fangst. Avtalen forpliktet også landene til å skaffe nødvendig kunnskap og sikre en bærekraftig forvaltning av isbjørnen og dens leveområder.

Klimaendringene er årsaken til at landene nå igjen møtes for å enes om hvordan vi best kan bevare arten. Norge er en pådriver i dette arbeidet hvor man er blitt enig om å utarbeide nasjonale handlingsplaner som i neste omgang skal danne grunnlaget for et tettere forvaltningssamarbeid mellom landene.

God forvaltning av isbjørnbestandene kan ikke hindre at isen smelter, men den kan sørge for at tilleggsbelastningen på isbjørnbestandene som følge av lokal virksomhet blir minst mulig. Samtidig er det klart at isbjørnens fremtid bare kan sikres hvis vi lykkes med å begrense utslippene av CO2 og andre stoffer som bidrar til den globale oppvarmingen.

Isbjørn har også relativt høye verdier av miljøgifter. I dag vet vi at det meste av miljøgiftene i Arktis kommer langveis fra med hav- og luftstrømmer. Derfor er det viktig med strenge internasjonale reguleringer også av disse stoffene.

Et eget økosystem

Enkelte mener det ikke betyr så mye om isbjørnen forsvinner, «den er jo bare en av mange millioner arter på jorda». Men isbjørnen er ikke alene i isen. Det finnes et mylder av andre arter, et helt eget økosystem i, under og på isen. Om isbjørnen blir borte på grunn av lite is, kan mange av disse artene også forsvinne.

Et stadig raskere tap av arter må vi regne med også andre steder på jorda dersom den globale oppvarmingen fortsetter i dagens tempo. Til sist vil dette få alvorlige konsekvenser også for mennesker og samfunn. Isbjørnens skjebne er derfor et varsel om hva vi kan ha i vente om ikke utslippene bremses.

Har en nøkkelrolle

Vår egeninteresse i å hindre at Arktis smelter er langt større enn vi liker å tenke på. Isen og snøen i Arktis har en nøkkelrolle i reguleringen av klimaet regionalt og globalt, fordi den hvite overflaten reflekterer det meste av solenergien tilbake til verdensrommet.

Samtidig er smeltingen selvforsterkende: Mindre is som følge av oppvarming gir mer åpent hav, som suger til seg langt mer solvarme enn isen. Dette forsterker oppvarmingen, som igjen fører til mer smelting. Denne onde sirkelen er en viktig årsak til at temperaturen i Arktis stiger 2-3 ganger raskere enn det globale gjennomsnittet. Den forsterker også den globale oppvarmingen og kan destabilisere klimaet på den nordlige halvkule.

Norge vil fortsatt være en pådriver i det internasjonale arbeidet med å bevare isbjørnen, og i internasjonale forhandlinger om reduserte utslipp av klimagasser og miljøgifter. Dette er et bidrag til å redde isbjørnen, men først og fremst et bidrag til å sikre vår egen fremtid.

Kronikken er også publisert i Nordlys

Framsenterets kronikkserie