Forskningsutfordringer i nord

Kronikk

Den nasjonale opplæringskonferansen 2011 holdes i Tromsø denne uka. Samfunnet står ovenfor nye behov for kunnskap som bare dagens unge kan fylle.

Klimaet i Arktis er i rask endring. De siste seks årene har vært de varmeste som noen gang er målt i Arktis. Bildet viser drivis i Isfjorden på Svalbard i august 2011. Foto: Helge M. Markusson, Framsenteret.

Av direktør Jan-Gunnar Winther, Norsk Polarinstitutt

Det var en gang et lite land som lå langt mot nord. Under himmelen strevde folk med å høste av markens grøde i det karrige landskapet. På marka skar plogen seg ustødig gjennom steinete jordsmonn i løpet av korte, hustrige somre. På havet rodde hardhauser i sydvest året rundt i søken etter havets spiselige beboere. To spiskammer som tjente til livets opphold.

Det er nye tider for det lille landet i nord. Et moderne samfunn vokste fram i forrige århundre og skjøt enda raskere fart da de rike olje- og gassressursene ble funnet og utnyttet. Vi har blitt veldig, veldig rike. Akkurat nå er vi til og med skjermet fra de fleste av verdens økonomiske utfordringer. Vi er annerledes-landet. Men alt har sin tid og ingenting varer som kjent inn i evigheten. Et stykke fram i tid må vi forberede oss på at olje og gass bidrar mindre til statskassa og at nordmenns levevilkår i sterkere grad igjen blir bundet til markens og havets grøde. Derfor er det avgjørende at vi forvalter de fornybare ressursene på en måte som er bærekraftig. Våre barn og barnebarn skal praktisk talt ha dem på brødskiva si.

Fokus på opplæring

Denne uka er Troms fylkeskommune arrangør av årets nasjonale opplæringskonferanse. Formålet med konferansen er at den skal være et nyttig verksted for videre utvikling av grunnopplæringen, og da med spesielt fokus på videregående opplæring. Målgruppen er stortingspolitikere, fylkespolitikere, medlemmer av yrkesopplæringsnemndene, representanter fra arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, elevombudene og administrativ ledelse i den enkelte fylkeskommune og representanter fra Elevorganisasjonen. Denne kompetente flokken forvalter spirene som skal få landet vårt til å blomstre i framtiden. En av de mer ansvarsfulle og fornemme oppgaver man kan tenke seg i samfunnets tjeneste.

I mitt foredrag på konferansen løftet jeg fram noen av de store forskningsutfordringene i nord slik de ble framlagt på ministermøtet i Arktisk Råd i mai. Under gjengir jeg i korte trekk hovedbudskapet fra den såkalte SWIPA-rapporten (Snow, Water, Ice and Permafrost in the Arctic). La meg først understreke at dette er et utvalg av problemstillinger som er preget av et polart og naturvitenskapelig ståsted. Lista over viktige forskningsutfordringer i nord er mye lengre, f eks innen samfunns- og næringsutvikling og disipliner som teknologi, energi, helse, infrastruktur for å nevne noen.

Rask endring

Klimaet i Arktis er i rask endring. De siste seks årene har vært de varmeste som noen gang er målt i Arktis. Det gir seg store utslag. For eksempel er permafrosten på vikende front, dvs områder med evig tele varmes opp og avtar i tykkelse og utbredelse. Dette gjelder først og fremst Nord-Amerika og Russland. Smeltende permafrost gir seg utslag i uttørking av jordsmonnet, flere skogbranner i Alaska, setninger med skader på infrastruktur, kysterosjon og endringer i vegetasjonen. Mest bekymringsfullt er allikevel den globale effekten siden frossen jord naturlig binder drivhusgasser som CO2 og metan som frigis til atmosfæren ved tining. Smeltende permafrost blir dermed en ekstra utslippskilde av drivhusgasser. SWIPA-rapporten oppgir at den maksimale snødybden i Arktis øker fram mot 2050 men at sesongen hvor det ligger snø avtar med 20 %.

Lokale forskjeller

Her er det selvfølgelig store lokale forskjeller og for Tromsøs befolkning er det mer sannsynlig med mindre snø vinterstid enn nye snørekorder. Om nedbøren kommer som snø, sludd eller regn vinterstid er svært viktig. Det forventes økt hyppighet av mildvær på Finnmarksvidda, noe som gir is og harde skarelag som vil være problematisk for reindriftsnæringen. Innen samferdselssektoren fører temperaturer som pendler rundt 0 °C til nye utfordringer. Havisen i Polhavet avtar mye raskere enn antatt. Ved utgangen av juli var isutbredelsen lavere enn noensinne for samme måned. 2011 kan bli et nytt rekordår. Ekspertene i SWIPA-rapporten konstaterer at klimamodellene har mangler som undervurderer hvor raskt havisen forsvinner. Videre regner man med at

Polhavet vil bli nærmest isfritt sommerstid innen 30-40 år. Blottleggingen av Polhavet fører til stor interesse for nye sjøruter og åpning av nye fiskefelt. Isbreene i Arktis smelter og bidrar med over 40 % av den globale havnivåstigningen som i dag er 3 mm/år. SWIPA-rapporten anslår havnivået i 2100 til å bli 0.9-1.6 meter høyere enn i dag. Smeltingen på Grønland øker og det er usikkerheter rundt hva som skjer i Antarktis, derav spennet i anslaget. Når det fysiske miljøet endres mye og raskt, tilpasser økosystemene seg.

Vet lite

Hvordan endringene slår ut vet vi urovekkende lite om. Hvilke arter vokser fram, hvilke får problemer? Må fiskekvotene endres? Bør vi tenke nye satsinger innen akvakultur? Hva kan vi dyrke i nord, er det grunnlag for nisjeprodukt av global interesse? Vil miljøgifter tas opp annerledes i næringskjeden?

Spørsmålene er flere. Klarer vi å tilpasse oss et klima i endring og finne gode svar sikrer vi bærekraftig forvaltning av grøden. Sa noen at dagens unge ikke står ovenfor spennende og viktige utfordringer?