Forbilder og formgivere

Kronikk

Fridtjof Nansen og Roald Amundsen var viktige for nasjons- og identitetsbyggingen i Norge for hundre år siden. I 2011 skal de feires.

Foto: "Fram" omgitt av tykk polis i 1895. ( Foto: FRIDTJOF NANSEN / NASJONALBIBLIOTEKET, BILLEDSAMLINGEN ) 

Av departementsråd Morten Ruud, Justisdepartementet, og direktør Jan-Gunnar Winther, Norsk Polarinstitutt

I år markeres at det er 150 år siden Fridtjof Nansen ble født 10. oktober 1861 og hundre år siden vår store polfarer Roald Amundsen og hans menn nådde Sørpolen 14. desember 1911. Regjeringens mål for jubileet er å utbre kunnskap om og engasjement rundt Nansen og Amundsens liv og virke. Rollene som nasjonsbyggere og polarhelter og deres innsats på de vitenskapelige og litterære områdene skal belyses, i tillegg til Nansens innsats på det humanitære området og hans rolle som diplomat og politiker.

Åpner i Tromsø

Den offisielle åpningen av året skjer i Tromsø søndag 23. januar, ved et utendørs familiearrangement hvor utenriksminister Jonas Gahr Støre vil foreta den formelle åpningen. Samme dag åpnes også utstillingen ”Snowhow. Polarheltenes læremestre: inuitter, samer og ishavsfolk” i tørrdokken under den gamle ishavsskuta Polstjerna i Tromsø. Her får publikum lære hvordan de polare merittene til Nansen og Amundsen dro nytte av kunnskapene de tilegnet seg av inuitter, samer og nordnorske sjømenn, bl.a. illustrert ved sleder, kajakker og bekledning. I samarbeid med Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF) vises filmer om Nansen og Amundsen på Polaria.

Den offisielle åpningen etterfølges av en konsert av musikeren Terje Isungset som har laget instrumenter av is fra både Svalbard og Antarktis. Instrumentene som brukes kaller musikeren Sørpolofon, isofon, ishorn og isringle. Senere på dagen holdes et seminar, i samarbeid med Arctic Frontiers, om forskningsarven etter Nansen og hans russiske motstykke – multigeniet og polarforskeren Mikhail Lomonosov. Åpningsdagen kulminerer ved at utenriksminister Jonas Gahr Støre og guvernøren i Arkhangelsk Ilya Mikhalchuk åpner utstillingen “The role of Mikhail Lomonosov in the World of Science.”

Kritikk

Som for jubileumsår flest, har det dukket opp kritiske røster. Det har vært reist spørsmål om hensiktsmessigheten ved å slå sammen markeringene av Nansens fødselsdag og Amundsens erobring av Sørpolen. Selv om de har det polare felles, er det også mye som skiller de to. Ikke minst var Nansen en fremragende forsker, diplomat, humanist, som på den internasjonale arena er mest kjent for sitt arbeide ved hungersnøden i Sovjetunionen, og for sitt arbeid for krigsfanger og flyktninger. Han fikk Nobels fredspris i 1922. I tillegg var Nansen også en habil kunstner. Det er en kjensgjerning at mens Nansen i utlandet først og fremst er kjent for sin humanitære innsats, er det blant nordmenn flest hans polare bragder som har fanget oppmerksomheten. Samtidig er det grunn til å hevde at det var gjennom kryssingen av Grønland og Framferden at Nansen skaffet seg den enestående posisjonen i det norske samfunnet som gjorde det mulig for ham å nå fram med sine humanitære bedrifter. Amundsen blir ofte redusert til utelukkende å være en polar oppdager, men vi må ikke glemme at hans mange ekspedisjoner var banebrytende innen polar logistikk og teknologi. I tillegg var Amundsens ekspedisjoner svært viktig for vitenskapen gjennom innsamling av et omfattende datamateriale.

Større oppmerksomhet

Det ville tatt seg rart ut, og neppe vært mulig, om man i 2011 skulle arrangert et Nansen-år og et separat Amundsen/Sørpolen-år. Ved å slå sammen de to vil man få større oppmerksomhet om arrangementene, noe som alle vil tjene på. Men det er en klar målsetting å gjøre Nansens ikke-polare sider mer kjent i den norske almenheten.

Det har også vært kritisert at det er bevilget kun 3 millioner statlige kroner til markeringen. Beløpet er misvisende for hva det offentlige bidrar med. I tillegg til de 3 millionene som ble bevilget ved eget Stortingsvedtak og som konsentreres mot hovedarrangementene 10. oktober og 14. desember, har flere departementer gått sammen om finansieringen av et sekretariat. I tillegg planlegger flere departementer å gjennomføre og bekoste egne arrangementer, bl a vil Utenriksdepartementet ha en rekke markeringer ved våre ambassader i utlandet. Når regnskapet gjøres opp, vil antakelig omfanget av sentrale statlige midler komme på rundt 20 millioner kroner, og er godt sammenlignbart med hva som er tilført av offentlige midler til andre jubileumsmarkeringer de senere år.

Sentrale personer

Fridtjof Nansen og Roald Amundsen er sentrale personer som spilte en betydelig rolle i nasjonsbyggingen på en tid da vårt land etablerte seg i verdenssamfunnet som en fullt ut selvstendig stat. De har begge stått sentralt i bevisstheten hos alle generasjoner i landet i de drøyt 80 år som nå er gått siden de begge gikk bort. En viktig målsetting med årets markering må være å videreføre dette bildet, og å opprettholde kunnskapen også blant nye generasjoner i Norge. Barn og unge vil derfor være en viktig målgruppe for mange av de arrangementene som planlegges. Vi gleder oss til et spennende jubileumsår!

Framsenterets kronikkserie:

 18. januar 2011: John Richard Hansen og Kim Holmén: Klimaendringer på Svalbard

16. desember 2010: Alf Håkon Hoel og Jan-Gunnar Winther: Fra marinebase til marin base?

8. desember 2010: Jan-Gunnar Winther: Hva gjør FNs klimapanel nå?

29. november 2010: Anne Jørgensen: Jorda er spinnvill

5. november 2010: Kjetil Sagerup og Geir Wing Gabrielsen: Er det trygt å spise fisk?

2. november 2010: Eva Fuglei: Fjellreven og fjellrypa – om et flaggskip og en skarv(e)rype

27. oktober 2010: Bjørn Fossli Johansen og Jan-Gunnar Winther: Mot et grønnere Russland?

27. september 2010: Mariann Mathisen og Harald Dag Jølle: Ishavsfangst og polarforskning

15. september 2010: Jan--Gunnar Winther: Polarnasjonen Kina

27, august 2010: Reinhold Fieler: Et moderne kappløp rundt Nordpolen

25. juni 2010: Jan Gunnar Winther: Når det umulige skjer

15. mai 2010: Jan-Gunnar Winther: Klima-strutser

30. april 2010: Helge M. Markusson: Viktig forskningssamling i nord

23. april 2010: Godfroid Jacques: Nytt senter gir unik mulighet til å bidra

14. april 2010: Arvid Hallén: Nordområdeforskningen i endring

6. april 2010: Jan-Gunnar Winther: Nansen-Amundsenåret 2010

8. mars 2010: Gunnar Jordfald og Inge Jan Henjesand: Kan hente hjem mer EU-forskning

4. mars 2010, Lars Fause: Svalbardtraktaten - 90 år og like aktuell

17. februar 2010,  Jan-Gunnar Winther, Tore Nepstad og Jarle Aarbakke: Renner tiden ut for et isgående fartøy?

1. februar 2010,  Helga Pedersen og Arne L. Haugen: Steinrike nordområder

27. januar 2010, Nalan Koc og Jan-Gunnar Winther:  Klima, vi er på rett spor

22. januar 2010, Salve Dahle og Reinhold Fieler:  Navet i nordområdepolitikken

20. januar 2010, Jan Gunnar Winther:  Blått polhav?