Jasmine og Jørgen

Dobbel superduo i forskning

Etter ti år med oljetrussel mot polartorsk, var det tid for mer private sysler. Også her var Jasmine Nahrgang like grundig, og det ble selvsagt tvillinger. Les mer om årets profil i Fram Forum.

Nahrgang_650x434.jpg

Jasmine Nahrgang og Jørgen Berge traff hverandre på tokt i Arktis. Det har resultert i en dobbel superduo, etter at tvillingene Sofie og Alexander kom til verden. Begge foto: Ole Magnus Rapp.

Av Ole Magnus Rapp

Når polarforskere først går i gang med noe, fanges hun av egen nysgjerrighet. Det ene funnet fører til et annet, interessen øker, responsen på publisering bringer saken videre, og plutselig er hun inne på helt uoppdagede arenaer.

Men selv om oljesøl, studenter og lett påvirkelig småfisk svirrer rundt i bevisstheten, dreier livet seg for tiden om Sophie og Alexander, tvillinger født fem uker før tiden. De krevde og krever mammas fulle oppmerksomhet. Det gjør også ektemannen Jørgen, litt mer ruvende enn de søte små, og utilslørt stolt over kona og alt hun foretar seg.

Synlig

I løpet av få år er førsteamanuensis Jasmine Nahrgang blitt en av de mest synlige forskerne ved UiT Norges arktiske universitet. Etter gode år og doktorgrad ved Akvaplan-niva kom hun til Institutt for Arktisk og marin biologi, og hadde med seg to av sine favoritter; polartorsk og oljesøl. Det siste mer ett onde enn favoritt.

Hun hadde også med seg en mix av tysk grundighet, fransk engasjement, canadisk polarerfaring og en bred internasjonal utdanning. Etter bachelor i Canada og master i Bordeaux bare måtte hun langt nord.

Hun jobber organisert og fokusert, er opptatt av detaljer og lar sjelden noe passere uten å sjekke og dobbeltsjekke.

Polartorsk-foto-Jasmine-Nahrgang_650x433.jpg

Polartorsk. Foto: Jasmine Nahrgang.

Polartorsk

Hennes arbeid med polartorsk som en markør på endringene i Arktis har skapt oppmerksomhet verden rundt. Selv ubetydelig små mengder oljesøl er nok til at denne hardhausen endrer seg, får avkom med misdannelser og dør. En av de mest særegne polare artene kan stå i fare med å forsvinne, takket være litt varmere klima og økt bruk av fiskens hjemlige farvann.

Polartorsken har nemlig en svært viktig oppgave, og om den reduseres eller forsvinner får det konsekvenser for mange. Dens store rolle i livet er å bli spist av andre, enten som egg, som yngel eller voksne fisk. Den lille torskefisken er livrett til sel, hval og sjøfugl, og i tidlige stadium sørger polartorsken for at annen fisk også får mat.

Den opptil 30 centimeter lille fisken er i følge forskeren en nøkkelart, og en indikator på tilstanden i havet. Samme rolle som kanarifuglen i gruvene, en varsler.

Jasmine legger ikke skjul på et sterkt engasjement for polartorsken, og en like sterk bønn til oljeindustrien og skipsfarten om å være forsiktig. Hun har lange perioder bak seg i intenst feltarbeid i iskalde fjorder nordpå, og måneder ved prøvekarene i Kårvika. Hun kan polartorskens liv inn og ut, og har avlet den frem i små kar for å vriste ut selv fiskens minste hemmeligheter.

Foreldrerollen

Men nå dreier livet seg om mammapermisjon, tvillingene og Jørgen. Og planlegging av mer forskning når tiden er inne for slikt.

Vi tar Jørgen først. Jasmine her mer til felles med ektemannen enn de fleste ektepar. Hun la merke til han først på tokt i nord, han professor hun stipendiat. Jørgen Berge går nye veier og har sammen med sin gode venn og kollega Geir Johnsen funnet liv i et beksvart hav som de fleste trodde ikke eksisterte.

Jasmine ble etter hvert fasinert av mer enn den ruvende forskerens kunnskap.

-Men det er ikke slik at professoren la an på sin student. Slett ikke. Jeg måtte arbeide hardt før Jørgen i hele tatt forsto mine hensikter, smiler hun og han knegger fornøyd i bakgrunnen.

Alexander har sovnet på pappas arm, mens Sophie gjør alt hun kan for å sjarmere mamma til enda en runde ved puppen.

Jasmine smiler lurt, og minnes siste kveld etter et langt opphold i Longyearbyen. Hun fikk Jørgen til å  invitere henne på middag. Han stilte med oppvarmet hermetisk lapskaus, men romantisk ble det likevel.

Konkurrent

Nå aner han en konkurrent også profesjonelt, men tror han kan takle det.

-Jeg blir mer og mer fascinert av Jørgens forskning. Kanskje jeg også vil dreie inn på økologi etterhvert. Livshistorien til arktiske dyr er spennende. Forvaltere og andre kan si lite om effekter, uten å kjenne biologien, sier hun.

-Egentlig vil jeg også arbeide mer med klima, gjerne sirkumpolart. Og havforsuring. Men jeg har fortsatt mye ugjort med min venn polartorsken.

-Det er en rekke stressfaktorer som de nøye tilpassede arktiske organismene nå må forholde seg til, og som vi forskere må definere.

Jørgen Berge vet at når Jasmine har bestemt seg for noe, så blir det slik.

-Hun er dedikert, og en ytterst dyktig forsker. Bedre enn meg. Går hun i gang med noe, så blir det bra, smiler ektemannen og lar en diger labb stryke over konas rygg.

I Framsenter-sammenheng har paret virkelig gjort seg bemerket. Jasmine ble tildelt Framsenterets forskingspris i 2014, mens Jørgen fikk Framsenterets formidlingspris året etter.

Sophie ymter energisk frempå om mer pupp, mens Alexander sover fortsatt fornøyd på pappas arm. Svigermor fra Frankrike har for lengst slått fast at den ene ligner på mamma, den andre på pappa. Hun har kommet nordover for å hjelpe til, de to små tar gledelig mye plass.

-Det er kanskje ikke lov å si det, men jeg gleder meg til å komme tilbake i jobb. Jeg savner tiden da jeg og Jørgen fikk en halv time i bilen fra Håkøya til universitet, og kunne diskutere jobb og alt annet som dukket opp, sier Jasmine Nahrgang.

Hun gleder seg også over å være tidlig oppe om morgenen, og er svært glad i kaffe.

Nye kurs, og tokt!

På arktisk biologi bygde hun nye kurs, og fikk studenter inn på spor som forskningen trenger. Nå følger hun opp flere doktorgradsstudenter via nett, og kribler etter å få være fysisk tilstede i miljøet. At hennes faglige «babyer» etter hvert legges ned av universitetsstyret, går ikke inne på henne så lenge forskningen absolutt lever videre.

Nå forbereder Jasmine nye studentkurs, og setter sammen kunnskap som hun mener fremtidens forskning trenger.

For uansett så vil hun gjøre noe i nord, og forske videre. At en tysk jente med fransk opphav ble marinbiolog er mer tilfeldig, men etter å ha kommet til Tromsø for ti år siden, var ingenting annet aktuelt. Heretter skal det bare være nord!

Hun har simulert oljesøl i islagte farvann. Hun har påført sin kjære polartorsk plager, og målt hva den og avkommet tåler.

-Jeg er en slik forsker som blir engasjert. Jeg er nysgjerrig, og oppdager ting til hyre og venstre, og langt der fremme. Nysgjerrigheten driver meg videre, og jeg trekker kollegaer med, sier Nahrgang.

I januar var Jørgen igjen på tokt. Selvsagt der havet er kaldest og lyset er fullstendig borte. Her er det ny teknologi, dyktige ingeniører, skarpe studenter og kreative løsninger bobler.

Jasmine er misunnelig, men lader batteriene til ny innsats.

-Jørgen må passe seg. Nå kommer jeg! Snart skal han ha pappaperm, og da! 

Denne artikkelen er første gang publisert på engelsk i Fram Forum 2017, som du kan lese her!