Å hoppe etter Støre

Kronikk

 Dersom ord følges opp av handling, er nordområdepolitikken i trygge hender hos utenriksminister Børge Brende.

Av Ivan C. Burkow, Konsernsjef i Norut

Nord-Norge er mulighetenes landsdel og hele landets framtidsregion. Kunnskapsmiljøene i nord har derfor all grunn til å være tilfredse med at utenriksminister Børge Brendes første store tale ble lagt til Tromsø tidligere denne uken. Det understreker nok en gang at nordområdepolitikk har fått solid fotfeste som et overordnet nasjonalt prosjekt. Det skulle forøvrig bare mangle.

De fleste toneangivende premissleverandører i norsk politikk og næringsliv har tatt inn over seg at grepene som må tas i nord ikke er tradisjonell distriktspolitikk, men derimot helt sentralt i arbeidet med å forme hele nasjonens framtid.

Alle vet at det alltid er vanskelig å hoppe etter Wirkola. Jeg tror få er uenige i at Jonas Gahr Støre var en ener innenfor nordområdesporten. Det er derfor gledelig å se at Børge Brende tar øvelsen videre i form av et viktig budskap om forskning og næringsutvikling som navet i nord.

Forskning er PIN-koden til framtiden. I den nordlige landsdelen blir et mer næringsrettet fokus sett på som en naturlig videreutvikling av nordområdegrunnsteinen som ble lagt ned av den forrige Regjeringen.

Befriende konkret

Børge Brendes budskap i Tromsø er en tydelig erkjennelse av at nordområdepolitikk også er innenrikspolitikk. Jeg opplevde hans tale som befriende konkret på hva som nå må gjøres for å styrke grunnlaget for næringsutvikling, og forventningene til viktige sektorer som sjømat, petroleum, mineraler og reiseliv.

At han også nevnte behovet for risikokapital og et såkornfond i nord, er et meget godt og nødvendig signal. Dette vitner om forståelse for en grunnleggende flaskehals i landsdelen. Jeg ser på budskapet fra Brende som et forsøk på å bringe nordområdepolitikken over i neste fase, der tiden er inne for å utnytte de enorme næringsmulighetene i nord på en miljørobust måte.

Jeg er ikke forundret over at den nye Regjeringen har et tydelig og ambisiøst grep på nordområdene. Det burde heller ikke komme som noen overraskelse at Brende sier at den nye Regjeringen vil utvikle kunnskap som kan skape arbeidsplasser i nord. Politikk som gir grunnlag for å skape et velfungerende næringsliv, gir også mulighet til å fordele velferd.

Børge Brende vet også utmerket godt hva de sterke forskningsmiljøene i nord er i stand til å levere over tid. Som miljøvernminister fulgte han oppbyggingen av Polarmiljøsenteret i Tromsø (nå Framsenteret), som har vist seg å bli en nasjonal suksess.

Ledende miljøer i nord

Nord-Norge har allerede flere forskningsmiljøer som er ledende både nasjonalt og internasjonalt. Det gjelder også innenfor etterspurt teknologisk forskning, for eksempel innenfor jordobservasjon og romforskning. Å bygge videre på disse kunnskapsmiljøene vil være sentralt når det gjelder Brendes visjon om nordnorske «Silicon Valleys».

Jeg merker meg at Regjeringen så tydelig markerer at det er kunnskapsmiljøene i nord som skal ha det nasjonale ansvaret for kunnskapsutvikling og verdiskaping i nordområdene. Det er et positivt signal, som vil bli en inspirasjon i arbeidet for å skape en tydeligere og mer samlet nordnorsk stemme innenfor anvendt, næringsrettet forskning.

Norut tar dette på alvor og tar nå grep sammen med vår hovedeier UiT-Norges Arktiske Universitet nettopp for å styrke næringsrettet forskning, spesielt innen teknologiområdet. Vi ønsker å skape noe for Nord-Norge, i Nord-Norge og med sterke bånd til det internasjonale kunnskapsfellesskapet.

Landsdelen må selv skal sitte i førersetet, levere kunnskap av høy kvalitet og dermed forme sin egen utvikling. Dersom vi makter å utvikle et kraftfullt forsknings- og innovasjonsmiljø i vår egen region, er mye av grunnlaget lagt.

Det er avgjørende at Nord-Norge står sammen om et slikt prosjekt, og at vi får drahjelp fra politikk og næringsliv. 9 av 10 nordmenn bor i andre deler av landet. Skal vi bli lyttet til, er det i landsdelens egen interesse at vi fremstår med et konsistent og samlende budskap.

Merverdi for samfunnet

Det er avgjørende å forstå at dette ikke handler om forskning for forskningens egen skyld. Dette dreier seg om at forskning har en stor merverdi for samfunnet vårt. Den vil gi løsninger som kan skape sysselsetting og arbeidsplasser i framtiden. Det er nemlig de nye og smarte løsningene som skal sikre vår velferd, enten de leveres til næringslivet eller til offentlig sektor. Da er det et strukturelt problem at en mindre andel av forskningen utføres i nord sammenlignet med landsgjennomsnittet.

Jeg er ikke i tvil om at Nord-Norge i Børge Brende har fått enda en utenriksminister som blir en viktig støttespiller for utviklingen i nord.

Mitt inntrykk er at Brende har et oppriktig og troverdig engasjement for nordområdene. Nå er vi spente på fortsettelsen, som også vil kreve målrettet handling fra flere av utenriksministerens regjeringskolleger.

(Kronikken ble publisert i Nordlys 1. november 2013).

Framsenterets kronikkserie